En fjellkjedes vekst og fall
Naturhistorie
Muséplassen 3
Slik ble Vestlandet skapt
En gang i tiden var Norge høyere enn Himalaya. Området som i dag er Bergen, har vært begravet under 30 kilometer med fjell. Men hvordan i all verden vet forskerne det?
Prosessene som former og omformer jordens overflate pågår kontinuerlig, selv 4,6 milliarder år etter at kloden vår ble skapt. I denne utstillingen blir du kjent med de geologiske prosessene som bygger opp jordskorpen, og med kreftene som bryter den ned.
Steingulvet vi har under oss i dag, ble en gang eltet rundt i dypet som brøddeig. Vi forteller Vestlandets historie gjennom modeller, animasjoner og et vell av bergartsprøver, og gir nytt innhold til begrepet «hurtigfilm» ved å komprimere 560 millioners års geologisk historie til seks minutter.
Du får dessuten vite hvordan forskerne ser «tause vitner» til historien der vi andre bare ser stein: Fire milliarder år gamle zirkonmineraler fra Bømlo brukes til datering av vulkanske bergarter. Funnet av ørsmå diamanter – som bare dannes under voldsomt trykk – forteller at Nord-Vestlandet en gang var presset dypt ned i fjellenes røtter.
Norges geologiske historie henger nøye sammen med den kaledonske fjellkjedens historie. For Vestlandets del starter den for omtrent 500 millioner år siden:
Kontinentene Laurentia (Grønland og Nord-Amerika) og Baltika (der det som skal bli Norge ligger) har i millioner av år drevet fra hverandre, og er skilt av Lapetushavet. Nå begynner de å nærme seg hverandre igjen, havbunnen utenfor kysten av Laurentia knekker, synker og blir overkjørt av havbunnen utenfor Baltika.
Mens havbunnen synker ned i dypet, kommer det opp smeltet stein – magma – i lagene over den synkende havbunnsplaten. Disse smeltemassene danner store buer av vulkanske øyer utenfor kysten av Laurentia i prosesser som tar titalls millioner år. Noen av disse øybuene utgjør i dag deler av Skandinavia.
