Bergen - Grønland: glemte forbindelser

Fra Grønland til Osterøy 

Utgangspunktet for utstillingen er det lite kjente portrettet av Maria Epeyubs datter – en ung kvinne fra Paamiut som ble fraktet fra Grønland til Norge og Osterøy av misjonæren Arnoldus von Westen Sylow i 1746. Portrettet, malt av Mathias Blumenthal i Frederikshald (dagens Halden) i 1747, er blant de tidligste kjente fremstillingene av en grønlender i europeisk malerkunst og vitner om de tette, men ujevne relasjonene mellom misjon, handel og representasjon. Med dette enkeltportrettet fra museets egen samling som omdreiningspunkt åpner utstillingen for spørsmål om hvem Maria var, hvordan hun ble forstått og brukt som symbol, og hva som mangler i fortellingen om henne. Med Marias historie som utgangspunkt legger utstillingen opp til en kritisk refleksjon om hvordan grønlendere har blitt fremstilt og forstått i Norge frem til i dag. 

Misjon og bergenske handelsfamilier 

Utstillingen tar videre for seg Hans Egedes misjonsprosjekt på 1700-tallet og ideen om å gjenopplive kontakten med de norrøne bosetningene som ble etablert på Grønland i middelalderen. Det Egede ikke fant – restene av en norsk-norrøn befolkning – fikk avgjørende betydning for hvordan Grønland senere ble tolket og tilegnet, både religiøst og politisk.  

Et annet viktig kapittel i utstillingen er de bergenske handelsfamilienes rolle i kolonitiden. Fra 1721 og utover etablerte flere familier fra Bergen seg som sentrale aktører i handelen med Grønland, ofte med nære forbindelser til misjonsvirksomheten. Deres fortellinger kaster lys over de økonomiske motivasjonene bak tilstedeværelsen, og hvordan byens borgerskap nøt godt av ressursene fra Grønland – ikke minst i form av selfangst og hvalprodukter som de i ettertid har donert til landets museer. 

Norsk okkupasjon 

Når vi kommer til det 20. århundre tar historien en uventet vending med den norske okkupasjonen av «Eirik Raudes land» i 1931. Denne kortvarige og lite kjente episoden, der Norge gjorde krav på en del av Øst-Grønland, aktualiserer temaer som nasjonalitet, territoriell kontroll og miljøpolitikk – og hvordan Grønland fortsatt ble sett som "tilgjengelig" for norske interesser.  

Gjennom en kombinasjon av historiske dokumenter, kunst og nyere forskningsbasert materiale inviterer utstillingen publikum til å reflektere over hvordan forbindelsene mellom Norge og Grønland har blitt formet, og hva disse forbindelsene betyr i dag. Det er et prosjekt som ikke bare bringer frem ny kunnskap, men som også utfordrer etablerte fortellinger – og spør hva vi ennå ikke vet. 

Kontaktinformasjon

Prosjektleder:  
Åshild Sunde Feyling Thorsen

Vitenskapelig fagansvarlig:  
Sigrid Lien
Tuva Mossin 

Utstillingsåpning

Åpningshelg fredag 21. november -23. november

Utstillingsperiode

Fra: november 2025 – mai 2026 

Sted: Universitetsmuseet i Bergen, Naturhistorie, Muséplassen 3

Deltakere i prosjektet

Prosjektleder:  
Åshild Sunde Feyling Thorsen 

Produksjonsleder:
Erik Markestad 

Vitenskapelig fagansvarlige:  
Sigrid Lien, professor i kunsthistorie 
Tuva Mossin, stipendiat i kunsthistorie 
Knut Rio, professor i antropologi 
Hilde Wallem Nielssen, HVL, professor i interkulturelle studier 
Kristin Strømsnes, professor i sammenliknende politikk 
Ola Søndenå, Universitetsbiblioteket