Fugler

Flyvende dinosaurer i alle varianter 

Mye av det som gjør en fugl til en fugl, oppstod først hos de små rovdinosaurene som skulle bli fuglenes forfedre. Etter å ha diskutert i årevis, er ornitologene – forskere som har spesialisert seg på fugler – nemlig enige om hvor på livets skapelsestre fuglene skal plasseres: De er de eneste overlevende dinosaurene. Fjærene har utviklet seg fra krypdyrskjell, og fuglene er de eneste nålevende skapningene som har fjær. 

I dag er det registrert rundt 10 000 fuglearter på verdensbasis, og Universitetsmuseet i Bergen har et bredt utvalg i utstoppet versjon. Her kan du stifte bekjentskap med både majestetisk kongeørn og prangende påfugl og med lettvektere som kolibri og fuglekonge, som til tross for navnet er Norges aller minste fugl. Du får vite hvordan forskerne klassifiserer fugler og hvordan fuglenes morfologi – ytre form – er spesialtilpasset den enkelte fuglens leveområde eller habitat.  

At så mange forskere blir hekta fugler, kan henge sammen med at fuglene – i motsetning til mange andre dyr – er aktive om dagen. Derfor er de lettere å observere og forske på. Studier av fugler har gitt mange viktige bidrag til zoologien, en gren av naturvitenskapen som omhandler dyr og deres liv.  

På et stort elektronisk verdenskart kan du følge trekkfuglenes hovedruter, og du får vite hvordan forskerne skaffer seg kunnskap om fuglenes årvisse vandringer. Visste du forresten at blåstrupen gjerne flyr helt til India eller Pakistan om høsten? Og at en dobbeltbekkasin kan fly fra Norge til Etiopia uten mellomlanding? 

Samlingen omfatter også fugleegg. De kommer i et utall farger, former og størrelser, men alle har strengt tatt samme funksjon: De er fugleungenes «survival kit». Det harde egget og det næringsrike innholdet gir beskyttelse og mat til fosteret.  

Museenes eggsamlinger har vært viktig for forskning på miljøgift. På 1960-tallet oppdaget britiske forskere at skallet på eggene til vandrefalken stadig oftere sprakk før fugleungen var ferdig utviklet. Analyser av daterte eggeskall fra ulike samlinger viste at skallene hadde blitt stadig tynnere siden 1940-tallet. Det var da miljøgiften DDT ble tatt i bruk i stor skala som insektmiddel. I dag er bruk av DDT forbudt.