Tidens gang

Tiden som kommer og tiden som går 

Innimellom stirrer tiden oss i hvitøyet for å minne oss om dybden i sin eksistens. Det kan være når vi ser et bilde av oss selv fra barndommen, når vi tar farvel med noen som har gått ut av tiden eller kanskje når vi oppdager en bergart dannet for en milliard år siden. Men hva er egentlig tid? 

Dette kan du gruble på i selskap med vår fabelaktige paternosterheis, der transporten går både opp og ned samtidig i en kontinuerlig og endeløs bevegelse. Heistypen ble oppfunnet i England på 1840-tallet, og har fått navnet sitt etter katolske bønnekjeder eller rosenkranser der perlene er kjedet sammen i ring. 

Menneskets historiske forhold til tid er uløselig knyttet til naturen, til morgengry og aftensol og til årstidenes gang. Vi opplevde dagene som kortere om vinteren, fordi dagslyset kom seint og gikk tidlig. Gikk tiden da også saktere? Hva gjør det med oss at vi i økende grad har erstattet naturens tid med klokketid? Hva er forholdet mellom naturens tid og kulturens tid? 

Tid er de små enheters domene og de langstrakte og nærmest evigvarende prosessenes rike. Tid er sekunder og tid er geologiske prosesser som tar millioner og milliarder av år. I dag snakker vi om at vi lever i menneskets geologiske epoke – antropocen. Vi påvirker naturen på måter som både er veldig synlige og knapt mulig å overskue. Påvirker vi også naturens tid? 

Fysikeren John Wheeler forklarte tiden som naturens strategi for å forhindre at alle ting skjer på en gang. En av Wheelers venner, en annen fysiker ved navn Albert Einstein, fortalte oss at tidens gang varierer fra objekt til objekt, avhengig av hvor raskt de beveger seg i forhold til omgivelsene. I teorien, dersom du kunne reise med lysets hastighet, kunne du dra ut av galaksen vår og tilbake i løpet av det som for deg fortoner seg som et par tiår. Men du ville ikke treffe igjen mange kjente på jorden, for her vil det ha gått minst 100 000 år i mellomtiden.   

I filosofisk forstand er tiden subjektiv og oppleves forskjellig fra menneske til menneske. Filosofen Henri Bergson skilte mellom naturvitenskapens tid, som er oppdelt i matematiske enheter, og den tiden vi umiddelbart opplever, som han kalte «reell tid»: En rekke av tilstander, flytende i samme rekke, som går opp i hverandre i en udelelig prosess.  

Stikk uansett innom utstillingen hvis du synes du har tid.