La plenen blomstre!

– Det forbauser meg hvor dypt ønsket om en perfekt, grønn plen sitter i oss. Jeg kan ikke forstå at vi er villige til å ofre naturen for dette, sier førsteamanuensis Heidi Lie Andersen ved Universitetsmuseet i Bergen.

Hun understreker at løvetann og blomkarse er viktig mat for insektene, og at tapet av biodiversitet er en kritisk utfordring.

– At mennesker ikke forstår alvoret i dette, det undrer meg veldig, sier hun.

Fra plen til blomstereng

Andersen oppfordrer til å dyrke en blomstereng i hagen.

– Det er viktig å gi groplass til blomster. Etter blomstringen er jobben stor, men målet er å gi plass til blomster, ikke nødvendigvis å få gresset til å blomstre, forklarer hun. En blomstereng kan etableres ved å bruke frøblandinger fra lokale kilder som Felleskjøpet eller ved å samle inn frø fra nærområdet.

Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er etablering av blomsterenger en effektiv måte å øke biodiversiteten på, noe som støtter Andersens anbefalinger.

Les mer om frøinnsamling - Frøinnsamling i naturen

Frøbibliotek og lokale initiativ

Flere bibliotek tilbyr nå frøbibliotek hvor man kan hente frø.

– Dette har blitt veldig populært, spesielt blant bibliotek og hagelag, sier Andersen. Hun merker en økning i interessen for temaet og får stadig flere forespørsler om å holde foredrag om hvordan man kan la en del av hagen blomstre vilt, eller bruke blomster som lyng og tulipaner for å tilby mat til insektene.

Den økende populariteten av frøbibliotek bekreftes også av Norsk bibliotekforening, som rapporterer om en økning i antall frøbibliotek i landet de siste årene.

En vill del av hagen

Andersen anbefaler også å dedikere en del av hagen til å være vill.

– Insektene trenger litt uorden, råtne trær og sand, sier hun. Det er viktig å ha områder for nedbrytere, pollinatorer og fluer, som alle har ulike behov.

– Lag steder hvor insektene kan bo, som råtnende ved og sandhauger, oppfordrer hun.

Denne tilnærmingen støttes av forskning fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som viser at naturlige habitater i private hager kan ha stor betydning for lokal biodiversitet.

Bevaring og bevisstgjøring

– Å gjøre et slikt prosjekt handler også om å bevisstgjøre oss selv. Det er kanskje ikke alltid lurt å gjøre det vi alltid har gjort, reflekterer Andersen. Hun oppfordrer til å samle inn villfrø fra nabolaget, da disse er best tilpasset lokale forhold.

Andersen avslutter med å minne om at det å bevare biodiversiteten starter med små skritt i egen hage.

– De letteste og smarteste tiltakene er å ta vare på det du har i nabolaget. Følg med på når blomstene er modne og samle frø. Bevaring starter hjemme, sier hun.

Oppfordringen er klar: La plenen blomstre og bli med på å sikre en grønnere fremtid for kommende generasjoner!