Artikkel

Gir bort eiendom innenfor fredet kulturminne

Ekteparet Signe Hanson og Helge Henriksen har besluttet å gi bort 300 dekar eiendom med flere helleristninger til Universitetet i Bergen.

Eiendommen ligger innenfor Vingenfeltet, en av de største bergkunstlokalitetene i Sør-Norge. Det er et høyt prioritert kulturminne og er arven etter fjellpioneren Kristian Bing.

- Mange lurer sikkert på hvordan vi endte opp med denne spesielle eiendommen, spør grunneier Signe Hanson.

- For å forklare det må vi helt tilbake til den mangfoldige og spennende mannen Kristian Bing, tilføyer hun.

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen (UiB )kunne på grunn av koronapandemien kun invitere et fåtall gjester til Tårnsalen på Muséplassen 3 i begynnelsen av november.  En seremoni måtte til for å markere overdragelsen av den storslåtte eiendommen i Vingen fra Signe Hanson og Helge Henriksen til Universitetet i Bergen.

- Når vi i dag blir forært en slik stor eiendom innenfor Vingenfeltet så er det en stor ære å få markere dette. Vi er enormt takknemlig for gaven. Det er en glede å få takke dere her i symboltunge Tårnsalen i dag, sier Olsen.

Alle inviterte gjester har på en eller annen måte vært med å forvalte kulturminnene innenfor Vingenfeltet.

Historier om kulturarven

- I hele oppveksten min har jeg hørt om Vingen og Kristian Bing. Vi kan trygt si at han var mangfoldig og spennende. Han drev med fjellklatring, brevandring og skrev tekster. Han jobbet hardt for å ta opp igjen Olsok feiringen på «Olsokafton» og buekorpsene i Bergen har mye å takke Kristian Bing for, forteller Hanson.

Kristian Magdalon Bing (1862-1935) var blant annet Nordnæsgutt og avsluttet sin aktive karriere som fanebærer i 1878. Men interessen og engasjementet for sitt gamle buekorps og for buekorpsbevegelsen, bevarte han i hele sitt liv.

Interessene til Kristian Bing var nesten like mange som det finnes historier om han, men det var klatringen som fikk Bing på sporet av helleristningene i Vingen.

Vingen ble offentlig kjent

Vingen i Bremanger, Sogn og Fjordane, er en av de største bergkunstlokalitetene i Norge med over 2200 helleristninger som er synlig på svaberg og løse stener.

Lokaliteten er også en av de største konsentrasjoner av helleristninger i Europa og en av de mest autentiske, med bergbilder som er mellom 6000 og 7000 år gamle.

I 1910 oppholdt den ivrige amatørarkeologen Kristian Bing seg i Bremanger. Han fikk høre om bergkunsten av fastboende. Bing fattet umiddelbart interesse og dro for å møte grunneier Thue Gullaksen Vingen. Der ble han bergtatt av alle de vakre dyrefigurer som var hugget inn i svaberg og stein. Bing forstod umiddelbart at seriene med dyrebilder var forhistoriske helleristninger. Han forfattet og fikk publisert den første artikkelen om lokaliteten i tidsskriftet Oldtiden i 1912, som gjorde Vingen kjent for offentligheten.

Kristian Bing endte opp med å kjøpe hele gården til Thue Gullaksen Vingen noen år senere. Han beholdt et par parseller selv, men solgte bergene med helleristninger til Bergens Museum.

- Vi kjenner oss privilegert. Ikke fordi vi har eid Vingen, men fordi vi har blitt kjent med alle dere forvaltere som gjør en fantastisk jobb, sier Signe Hanson like før hun overrekker dokumentene på eiendommen hun til rektor Dag Rune Olsen.

Eiendomsgaven vil gjøre Universitetet i Bergen til en større grunneier av helleristningsområdet og landskapsvernområdet Vingen.

- Det å være grunneier i Vingen er stort. Det er ikke mange Universitet som kan skilte med noe slikt, sier prorektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen.

UiBs første kjøp i Vingen

Universitetet i Bergen hadde fra før tre eiendomsparseller i området. Disse parsellene har kommet til museet gjennom kjøp og gaver. Den første, Dyreberget, ble kjøpt av Kristian Bing i 1923. Bing solgte det meste av eiendommen videre og den endte til slutt opp hos industrikonsernet Elkem. I 1976 forærte Elkem den del av eiendommen hvor de de fleste helleristningene var funnet til UiB. I 2013 kjøpte Miljødirektoratet og Riksantikvaren mindre eiendomsparsell fra nettopp Signe Hanson og Helge Henriksen. Sistnevnte parsell ble senere gitt til Universitetet i Bergen. Med gaven fra Hanson og Henriksen eier UiB omlag 360 dekar i Vingen. Fem ganger mer en enn hva universitetet hadde fra før av og med uendelige muligheter for nye arkeologiske funn.

- Eiendommene som har blitt overdratt til oss fra Signe og Helge har over 200 kjente figurer av hjort, menneskeskjeletter og dyrehodestaver. Potensialet for at dette antallet kan mangedobles i fremtiden er stort, sier arkeolog og forsker Trond Lødøen ved Universitetet i Bergen.

Gaven gis bort gratis med tilhørende rettigheter og forpliktelser, fri for pant. Men, det er én forutsetning. Ekteparet Signe Hanson og Helge Henriksen gis i hele sin levetid anledning til å besøke sin tidligere eiendom, i samråd med Universitetsmuseet.

Les mer om seremonien her - Rektor Dag Rune Olsen takker ekteparet.

Kulturarven som gikk i arv

- Men hva er egentlig koblingen til Signe Hanson og altmuligmannen Kristian Bing?

Kristian Bing var gift med Unni Bing. Hun var søsteren til Signe Hansons farfar. Bing hadde tjent gode penger på å selge eiendom og fallrettigheter, men mistet hele formuen sin.

- Hans altoppslukende interesser kostet nok skjorten. Bing og tante Unni endte med å bo på landstedet til min farfar på Hjellestad, sier Hanson.

Signe Hansons farfar Daniel Hanson forbarmet seg over Bing og lot ham og søsteren få bo i hytten sin. Unni Bing fikk ikke barn mens Daniel Hanson fikk en sønn. Kristian Bing fikk med Jenny Mathilde Birkelund sønnen Kåre Bing (1915-93), som ble politimester i Ålesund og var far til forfatteren Jon Bing (1944-2014). Kåre Bing gjorde aldri krav på eiendomsparsellene i Vingen.

- Min far Bjørn Hanson var enebarn og arvet alt fra tante Unni. Min mor Ester Hanson arvet deretter far og etter mors død arvet vi alt dette, sier Hanson.

Frem til i dag har det vært barnebarna til Daniel Hanson som har stått som eier av en stor parsell i Vingen. Signe Hansons bror eier fortsatt sin del av eiendomsarven innenfor Vingenfeltet.

Signe Hanson forteller at hun lenge har hatt dårlig samvittighet for at hun ikke har gjort noe mer enn å være grunneier, mens andre har forsket og forvaltet. Nå vil hun og mannen bidra til å bevare bergkunsten.

- Derfor er jeg så takknemlig for at dere blir så glad for denne gaven. Jeg vet at Universitetet i Bergen best kan ivareta denne eiendommen for fremtiden, sier Hanson.

Det er Universitetsmuseet i Bergen sitt årelange engasjement for Vingen som var utslagsgivende for at Signe Hanson og Helge Henriksen besluttet å gi bort eiendommen. Ekteparet mener UiB er den institusjonen som best kan ivareta eiendommen for fremtiden. I dag er det Universitetet i Bergen som både er eier og bidrar til forvaltningen av kulturminnene i Vingen.

Museets tilstedeværelse i Vingen

Allerede i 1912 var representanter fra Bergens Museum på plass i Vingen for å planlegge hvordan helleristningene kunne dokumenteres. Den aller første dokumentasjonen ble gjennomført av Jan Petersen og museets preparant Olav Espevoll. Den gang var det Haakon Shetelig som var styrer ved Bergens Museum. Han besøkte stedet året etter sammen med Petersen og så det store potensialet i Vingen med sine egne øyne. De første monografiene fra Vingen kom allerede på 1930-tallet og det ble publisert omlag 800 figurer. Tilsvarende registreringer og dokumentasjon av motiver fortsatte på 1940-, 1960-, og 1970-tallet, og som førte til 1500 dokumenterte figurer. Gjennom 1990-tallet og på begynnelsen av 2000-tallet ble det gjort et omfattende arbeid gjennom Riksantikvarens nasjonale bergkunstprosjekt, som tok antallet dokumenterte figurer opp til 2200, men det oppdages stadig nytt.

- UiB har gjennom alle år hatt et svært godt samarbeid med Riksantikvaren som har finansiert mesteparten av vår virksomhet i og omkring Vingen. Det er ingen tvil om at forskningspotensialet der er utømmelig, sier forsker og arkeolog Trond Lødøen ved Universitetsmuseet.

Lødøen har viet og brukt mye av sin tid på Vingenfeltet. I kjølvannet av det nasjonale bergkunstprosjektet skrev han blant annet bok om Vingen.

- Takket være denne generøse gaven vil Universitetet i Bergen få ytterlige muligheter til å forske og formidle fra Vingenfeltet, sier Lødøen.

Selv om forvaltnings- og forskningsengasjementet er betydelig i Vingen ønsker UiB som forsknings- og utdanningsinstitusjon å styrke engasjementet rundt lokaliteten og forsøke å fremme forskning innenfor flere fagfelt, ikke bare arkeologi, som kan bidra til flerfaglig innsikt i hva som har foregått i Vingen.

- Vi skal fortsette å arbeide for å få en enda større innsikt i hva som har foregått i Vingen, både i menneskelig aktivitet og av naturkrefter. Vi skal forvalte Vingen godt, sier Margareth Hagen.

Våren 2021 er ekteparet Signe Hanson og Helge Henriksen invitert av Universitetet i Bergen for å besøke Vingen.

Opplev virtuelle Vingen.

 

 

Samvirke i Vingenfeltet

Mange etater samvirker for en best mulig forvaltning av Vingenfeltet. Involverte er Bremanger kommune, Fylkesmannen, fylkeskommunen, Statens Naturoppsyn, Riksantikvaren og Universitetet i Bergen og Universitetsmuseet i Bergen.

Kilder:

Tidligere grunneier Signe Hanson, SNL, Alkunne, UiB, Kulturhistorisk leksikon og boken «Vingen – Et naturens kolossalmuseum for helleristninger» av Trond Lødøen og Gro Mandt.

VIngen 2013
Kanskje dette bilde ble tatt av den svenske arkeologen Gustaf Hallström i 1913. Motivet er fra lokaliteten Elva , innerst i Vingen og mannen med pipa er Olav Espevoll, som var preparant ved Bergens museum.
Foto
UiB
Seremoni i Tårnsalen
Eksteparet Signe Hanson og Helge Henriksen i Tårnsalen mandag 22. november for å markere overrekkelsen av deres eiendom i Vingen til Universitetet i Bergen. Her avbildet sammen med rektor Dag Rune Olsen under den høytidelige seremonien.
Foto
UiB
Bing
Kristian Magdalon Bing (1862-1935) gjorde offentligheten oppmerksom på bergkunst i Vingenfeltet da han publiserte en artikkel i tidsskriftet Oldtiden i 1912.
Foto
Ukjent
Hjortetegning
Et vakkert eksempel av bergkunst i Vingen, i Bremanger. I dag er det dokumentert over 2200 helleristninger i og rundt Vingenområdet.
Foto
UiB
Vingenfeltet
Vingen i Bremanger, Sogn og Fjordane, er en av de største bergkunstlokalitetene i Norge med over 2200 helleristninger som er synlig på svaberg og løse stener.
Lokaliteten er også en av de største konsentrasjoner av helleristninger i Europa og en av de mest autentiske, med bergbilder som er mellom 6 og 7000 år gamle.
Foto
UiB
Vingenfeltet
Gaven fra eksteparet Signe Hanson og Helge Henriksen på omlag 300 dekar gjør Universitetet i bergen til en enda større grunneier.
Foto
UiB