Arkeologi

Enestående funn av hedensk gudehov fra yngre jernalder

I forbindelse med Universitetsmuseet i Bergen sine arkeologiske undersøkelser ved Ose i Ørsta er det avdekket tydelige spor etter et hedensk gudehov (kulthus/tempel). Det er første gang at det er funnet en så godt bevart husstruktur av denne typen i Norge.

Bakgrunn

Et større areal ved gården Ose er regulert til utbygging av boliger. I den forbindelse utfører Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen, UiB, arkeologiske frigivningsundersøkelser. Det er undersøkt et område på om lag 8000 m2. Prosjektleder og forsker Søren Diinhoff kan fortelle at undersøkelsene så langt har avdekket spor etter mange bygninger fra flere forhistoriske perioder.

- I Ørsta er det funnet spor at et slikt kulthus og det er et helt fantastisk tilfelle vi har her, sier forsker Døren Diinhoff ved Universitetsmuseet.

Det foreligger foreløpig ingen radiokarbon-dateringer, men husenes utforming vitner om at det både er bygninger fra førromersk jernalder (500-0 f.Kr) og fra yngre jernalder til middelalder (575-1500 e.Kr).

Hedensk gudehov

Det mest bemerkelsesverdige kulturminnet som er avdekket så langt er spor etter en bygning tolket som et hedensk gudehov. Huset er lokalisert i den vestlige delen av utgravingsfeltet. Her ble det i undergrunnen påvist et stort antall nedgravninger etter husstolper som forteller oss om bygningens konstruksjon. I tillegg ble det inne i huset avdekket rester etter to ildsteder.

Huset har vært 14 meter langt og 7 meter bredt. Det her hatt to lett utbuete langsider med seks kraftige takbærende stolper på hver side. Gavlene har også vært lett buete. Inne i bygningens finnes det spor etter fire stolper som samlet utgjør et 3 x 3,5 meter stort kvadratisk rom. Disse stolpene tolkes som del av en tårnliknende konstruksjon sentralt i bygningen.

Den samme huskonstruksjonen med tårn er kjent fra en håndfull sørskandinaviske bygninger fra yngre jernalder. De er blant annet funnet på sentralplasser som Uppåkra i Skåne og på Tissø på Sjælland. Likheten med de nevnte hedenske kulthusene gjør at også Osehuset tolkes som et gudehov.

Gudehovene tolkes som en form for templer for utøvelse av religiøs kult knyttet til Odin og de øvrige norrøne gudene. Hovene er omtalt i den islandske sagalitteraturen. Det finnes også informasjon i tidligere runeinnskrifter. Avbildninger av Odin kjennes allerede fra midten av jernalderen, fra samme tid som hovene dukker opp på boplassene.

Det er tidligere funnet spor som vitner om utøvelse av den norrøne åsatroen i Norge, men dette er første gang vi har påvist mer sikre spor etter en hovbygning. Funnet er således enestående i norsk sammenheng og vil utvilsomt være viktig for senere forskning.

 

Følg oss på Facebook for siste nytt.

 

The pagan temple at Ose
For the past few weeks, The University Museum of Bergen have undertaken archaeological excavations at Ose farm in Ørsta municipality, Western Norway. A large area has been opened, revealing traces of Iron Age settlement. Of particular interest are several longhouses from the Late Iron Age and Early Middle Ages.

 

According to project leader and researcher Søren Diinhoff the most spectacular find from the excavation is a building, situated at the western end of the site. The building is 14 meters long and 7 meters wide. It is supported by sturdy wall posts, showing a bow walled structure with rounded end. The interior of the building lacks the typical double rows of roof-supporting posts in its construction, commonly observed in the contemporary three-aisled longhouses. Instead, the inner center is comprised of four large posts situated 3 x 3.5 meters apart.

 

A handful of Southern Scandinavian buildings from central Late Iron Age sites such as Uppåkra in Southern Sweden and Tissø in Denmark display the same construction as the building at Ose. Although the settlement at Ose is smaller in comparison to these sites in terms of scale, the building must also be interpreted a pagan temple.

 

Evidence of the worship of the old Nordic gods is previously known elsewhere in Norway, but this is the first find of a well-preserved temple. Consequently, the Ose find is unparalleled in a Norwegian context.