Artikkel

Verdens eldste nisseskjelett?

Et sted på Vestlandet, for ikke lenge siden, ble deler av en gravhaug rasert. I utkast­massen fra haugen ble det funnet en mengde små bein, noen lær- og tøybiter, en jernklump, en liten bergkrystall, nøtteskall, frø og korn. Alt sammen var brunfarget av humussyrer - og delvis forvitret - så vi kan med rimelig sikkerhet anta at det har ligget lenge i jorden. 

 

Se nisseskjelettet utstilt på Historisk museum i julen!

 

Ved seksjon for osteologi på Universitetsmuseet har vi skjeletter av alle norske virveldyr og beinfragmentene ble derfor brakt dit for å finne ut hvilken art de tilhører.
Det var tidlig klart at beina er av pattedyr, og på grunnlag av skallens og tennenes form kunne vi også fastslå at de tilhører et voksent individ i gruppen herredyr (Primater). Bekkenets utforming viser at vesenet gikk på to bein. Målinger, bl. annet av lårbeinets (femur) lengde, tyder på at det var mellom 12 og 17 cm høyt, mens kraniets markerte øyenbrynsbue (supraorbitale) indikerer at det er en hann.

"Vi været en sensasjon - en "ny" art for Norge."

Lærstykkene og tøybitene er også undersøkt. Vi har klart å identifisere skinn fra to ulike arter, husmus og spissmus. Noen av tøybitene er vevd av spunnet myrull. I mikroskop ble det observert små blå pigmentkorn på myrullfibrene. Et stort tekstilstykke viste seg etter forsiktig vasking, med et kjent vaskemiddel, å være rød filt formet som et kremmerhus. Jernklumpen, som var festet til beltet, ble røntgenfotografert og viste seg å inneholde noe som ligner svært på en beltespenne. Frøene er bestemt til bygg, valmue, sesam og fenikkel.
På tross av utallige litteratursøk og kontakter med andre faggrupper, spesielt innen anatomi, klarte vi ikke å finne beskrivelser av europeiske primater som lignet "vårt" skjelett. Nøkkelen til løsning av gåten fikk vi først da en kollega viste oss bokverket "Gnomes" av Huygen & Poortvliet. Da ble det klart at vi trolig har funnet et nisseskjelett.

Både nissens tilhørighet blant primatene og de funn som ble gjort sammen med beina passer til den konklusjonen. I litteraturen blir voksne nisser beskrevet som 15 cm høye. Hannen er iført rød filtlue, blå kofte, skinnbukser og belte med spenne. I en skinntaske, som alltid bæres i beltet, oppbevarer han sitt verktøy, litt småknask og medisinske remedier.

Nisser lever trolig ganske spredt og de blir svært gamle, 400 år er ingen uvanlig alder. Følgelig har det i løpet av nissens 2000 årige historie her til lands ikke dødd særlig mange nisser. Dette kan være en årsak til at det ikke tidligere, så vidt vi kjenner til, er funnet skjeletter av nisse i Norge.

Gravhaugen der funnene er gjort er ikke totalgravet og vi vet ikke om det er en mann eller kvinne som er gravlagt der. Det vi imidlertid vet, er at den som ble gravlagt må ha blitt transportert til gravstedet på ett eller annet vis, og det er naturlig å anta at hest og kjerre ble benyttet. Ekstraordinære saker er ikke funnet sammen med nissebeina, kun slikt som hører dagliglivet til. Dette faktum gjør at vi mener at nissen ikke er gravlagt, men at han ved en tilfeldighet fulgte med da hans husbond? ble brakt til gravstedet. Kanskje er det å trekke forhastede konklusjoner, men vi ser ikke bort fra at det nettopp her uttrykket "at nissen blir med på lasset" stammer fra.

Nisserøntgen
Nisse
Nisseskjelett