Forskning

Sapiens - Det moderne mennesket

Fra dyphavet til verdensrommet - vår art har reist langt og satt sitt preg på kloden vår. Men hva er det som skiller oss fra alle andre arter? Hvordan fikk vi de egenskapene som gjorde oss i stand til å utforske verden rundt oss? 

I den nye utstillingen "Tidlig menneskelig atferd” på Universitetsmuseet kan du få svarene på disse spørsmålene og oppleve historien om vår art på en helt ny måte.

Søndag 14. januar inviterer vi publikum til å møte forskerne fra SapienCE som vil være tilstede for å fortelle om prosjektet og svare på dine spørsmål. Det blir foredrag med professor Simon Armitage og omvisninger i utstillingen "Tidlig menneskelig atferd" med Zarko Tankosic. Både foredraget og omvisningene vil være på engelsk. 

Professor Simon Armitage synes det er mest interessante med arbeidet som gjøres i Sør-Afrika er øyeblikkene hvor vi ser våre forfedre gjøre veldig gjenkjennelige menneskelige ting. For eksempel ble det funnet et malesett ved Blombos-hulen. Den består av en beholder, en slipestein og pigment og en "malerpensel" av tetningsben. De ble forsiktig ryddet bort mot kanten av hulen, omtrent som om vi kunne legge noe i et skap. Men i stedet for å bli gjenbrukt ble den begravd og glemt.

- 100 000 år senere åpnet vi skapet og fant, perfekt bevart, denne samlingen av gjenstander som tydeligvis var viktig for en bestemt person for 100 000 år siden. Vårt arbeid i Sør-Afrika har avslørt noen av de tidligste bruken av symboler av arten vår. Dette høres kanskje ikke viktig ut, men faktisk er dette første gang at noen arter kan lagre informasjon utenfor hjernen. Uten den kapasiteten er nesten alle de teknologiske og kulturelle fremskrittene gjort av mennesker de siste 100 000 årene umulig, sier Armitage.

Svar på noen av gåtene

I utstillingen, blir vi med et tverrfaglig, internasjonalt forskerteam fra SapienCE-senteret ved Universitetet i Bergen, til kysten av sørspissen av Afrika. Her leter de etter svar på noen av disse gåtene – svar som potensielt kan skrive om menneskets tidligste historie.  

Funn fra flere arkeologiske steder, inkludert Blombos-hulen i Sør-Afrika, antyder at det har vært et vippepunkt i tidlig menneskelig utvikling for rundt 100 000 til 70 000 år siden. Disse funnene viser tegn på økt innovasjon, kompleks atferd og symbolsk tenkning og indikerer at det vi anså som vanlig menneskelig atferd i dag, kan ha oppstått mye tidligere enn antatt – i Afrika, ikke i Europa. 

Søndag 14. januar har vi også aktiviteter for hele familien. På våre verksteder inviterer vi til utforskning og kreativitet! Her kan du blant annet lage maling av oker og dekorere strutseegg. Prøv deg som arkeolog og gjør din egen utgravning, og lær mer om de funnene som er gjort i Blombos-hulen og hva de forteller om vår art.

Kompleks atferd tidligere enn antatt

I utstillingen følger publikum SapienCE-teamets tverrfaglige prosess fra utgravning til kunnskapsproduksjon. Her får du innsikt i hvordan arkeologi, psykologi og klimatologi kombineres for å skape ny forståelse. Funnene granske i detalj, lag for lag, sted for sted, på en måte som aldri før er blitt gjort. Ved å ha en helhetlig tankegang, viser funnene at menneskene som levde i afrikansk mellomsteinalder (MSA) hadde mer kompleks atferd enn tidligere antatt. 

Kjøp billetter til søndag 14. januar her.

Utstillingen “Tidlig menneskelig atferd” åpner forskerne et vindu til fortiden, som kan la oss gjenoppdage begynnelsen av menneskets historie.  Med denne helhetstenkning kan SapienCE gi oss banebrytende kunnskap om de ulike sidene ved hva det vil si å være menneske. 

Center for Early Sapiens Behaviour (SapienCE) har som mål å gi økt forståelse av når og hvordan Homo sapiens utviklet seg til moderne mennesker. Du kan lese mer her.

Utstillingen er laget i samarbeid mellom Universitetsmuseet i Bergen og SapienCE.

Familedag - Sapiens
Foto
UiB
Blomboshulen åpning
DE FØRSTE TEGNINGENE: Mønsteret på steinene som dateres 100 000 år tilbake i tid, er trolig de eldste tegnene på symbolbruk som noen gang er funnet. Dette funnet kan antyde at symbolbruk har vært i bruk siden menneskeheten begynte å bruke redskaper
Foto
Magnus Haaland/UiB