Geologi, fysikk og matematikk

Vår porøse verden

Universitetsmuseet, Naturhistorie

Muséplass 3, 5007 Bergen

Kjelleren og 3. etasje

Nesten alt vi omgir oss med, inneholder porer: steinen du trår på, møbelet du sitter på, og til og med hjernen din er porøs. I utstillingen "Vår porøse verden", som åpner 1. april 2022, viser forskere ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet hvordan vi kan nyttiggjøre oss porene for å løse noen av de virkelig store utfordringene vi står overfor –  som verdens klimakrise.  

En porøs verden

Porøse medier omgir oss på alle kanter, men er et begrep svært få er kjent med. Hvor og hvordan porøse medier opptrer og fysikken bak, er relevant for oss alle og involverer en rekke fag. Både menneskeskapte og naturlige materialer inneholder porer. Dette nyttiggjøres i naturen, industrielt, og medisinsk.  

Ved å forstå hvordan porene fungerer, kan vi nyttiggjøre oss materialenes egenskaper på stadig nye måter. Stortinget har vedtatt at Norge skal lagre CO₂ i porøse medier som et ledd i å møte klimakrisen. Men hvordan kan vi lagre en klimagass forsvarlig?   

Lagring av CO₂

Forskere ved Universitetet i Bergen jobber nå med å finne ut hvordan CO₂ kan lagres på en god og sikker måte. I utstillingen "Våre porøse verden" får publikum bli kjent med forskningseksperimentet Fluid Flower: En forskningsrigg som viser hvordan karbon vil oppføre seg når det lagres i porøse bergarter under havbunnen. Riggen står i kjelleren på museet under utstillingsperioden, og brukes aktivt til forskningen på karbonfangst og lagring.  

Forskningen vil snart bli omgjort til praksis gjennom prosjektet Northern Lights. Allerede fra 2024 skal CO₂ lagres i energiparken utenfor Øygarden.  

Geologi, fysikk, matematikk - og hjerneforskning 

"Vår porøse verden" bygger på den pågående tverrfaglig forskningen om porøse medier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Forskerne arbeider med grunnleggende forståelse av geologiske prosesser som skaper porøse bergarter, utfører fysiske målinger og eksperimenter, samt løser matematiske ligninger som beskriver flyt og transport i porøse medier.  Denne forskningen brukes også til å forstå hjernen som et porøst medium og vil bidra til at forskerne kan få ny kunnskap om hjernesykdommer.  

Forskere og bidragsytere 

Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er det flere pågående forskningsprosjekter om porøse medier. Denne utstillingen er et tverrfaglig samarbeid og viser noen av forskningsprosjektene. Utstillingen er produsert av Universitetsmuseet i Bergen i samarbeid med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.  

  • Professor og matematiker Jan Martin Nordbotten, Matematisk Institutt og VISTA Center for Subsurface Dynamics

  • Professor og fysiker Martin Fernø, Institutt for fysikk og teknologi 
  • Instituttleder, professor, geolog  Atle Rotevatn, Institutt for geovitenskap 

Også medvirkende:

  • Bergit Brattekås, forsker, Institutt for fysikk og teknologi 
  • Kristoffer Eikehaug, avdelingsingeniør, Institutt for fysikk og teknologi 
  • Olav Folkvord, Stipendiat, Institutt for fysikk og teknologi 
  • Malin Haugen, Stipendiat, Institutt for fysikk og teknologi 
  • Irene Heggstad, avdelingsingeniør ELMIlab, Institutt for geovitenskap 
  • Erlend Hodneland, Senior Researcher, Mohn Medical Imaging and Visualization Centre,  
  • Vilde Dimmen, stipendiat (GEO) 
  • Hakan Heggernes, stipendiat (GEO) 
  • Matteo Demurtas, postdoc (GEO) 
  • Hauke Bartsch, førsteamanuensis, Institutt for informatikk

  • Haakon Fossen, professor (UM/GEO) 

Utstillingen er sponset av:

  • CCB Energy Holding
  • Northern Lights  
  • Øygarden kommune 

Kontaktperson for presse

 Åshild S. F. Thorsen, faggruppeleder for Innholds og utstillingsproduksjon og kurator for utstillingen: 95176610.

For english information:
A world of porous materials | Faculty of Mathematics and Natural Sciences | UiB

Utsnitt av innholdet i forskningsriggen med sand i ulike farger og lag etter at CO2 er pumpet inn
Forskningsriggen er en installasjon for å forstå hva som skjer når CO₂ lagres i berggrunnen. Karbonfangs og lagring er en tilgjengelig teknologi for å kunne redusere utslipp av klimagassen CO₂.
Foto
The FluidFlower Project Team
Martin står ved en skjerm for å forklare hva som har skjedd i de ulike lagene med porøse medier etter at CO₂ er pumpet inn. Lagene har ulike farger.
Professor og fysiker Martin Fernø ved Institutt for fysikk og teknologi forklarer hvordan CO₂ oppfører seg i de berglagene den er blitt pumpet ned i. I dette eksperimetet ligger sand med forskjellig porøsitet i lag over hverandre slik som sedimertere bergarter gjør. I forskningseksperimentet brukes det vann som inneholder salter og fagestoffer.
Foto
The FluidFlower Project Team
stilisert illustrasjon som holder et forstørrelsesklass over en jordklode og oppdager at verden er porøs
Foto
Maren L. Knutsen, Overhaus AS